Prosessform, vitner og bevisføring

Prosessform, vitner og bevisføring

Fra det tidspunkt en sak blir fremmet for fylkesnemnda trer prosessuelle regler inn og bestemmer mye av saksgangen. I tillegg klargjøres rettigheter og plikter for både sakens parter, deres prosessfullmektiger, vitner og fylkesnemnda selv. De prosessuelle regler er viktig i forhold til rettssikkerheten til de involverte.

Ved domstolsbehandling er prosessen som hovedregel muntlig. I tillegg skal bevisføringen være umiddelbar, noe som vil si at retten kun kan legge til grunn opplysninger som blir lagt fram for retten under hovedforhandlingen. Et annet prinsipp som er utbredt i den norske rettstradisjonen er det kontradiktoriske prinsipp. Det går ut på at involverte parter skal gis muligheten til å uttale seg før avgjørelse treffes. En part kan velge og ikke avgi noen partsforklaring. Vi finner bestemmelser om domstolsprosessen og dens behandling av sivile saker i både domstolloven og tvisteloven.

Tvistelovens bestemmelser om vitner og bevis kommer også til anvendelse i saker for fylkesnemnda. På grunn av at det kontradiktoriske prinsipp står sterkt i norsk rett, er det viktig at vitner kalles inn og kan uttale seg om tema som er sentrale for saken. Vitner har som hovedregel møteplikt. Både fylkesnemnda og partene kan stille vitnene spørsmål. Et vitne kan ikke bli representert av en annen person. Det vil si at det er det vitne som er innkalt i saken som må møte i nemnda. Fravær må dokumenteres med for eksempel sykemelding. Sykefraværet må da skyldes at vitnet ikke er i stand til å avgi en vitneforklaring. Noen generell sykemelding er ikke tilstrekkelig for å få fritak for vitneplikten. I tvisteloven fritas partens ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje og søsken for vitneplikten.

Tvisteloven kap. 35 og barnevernloven kap. 7 inneholder regler om domstolsprøvelse av barnevernssaker og andre vedtak om tvangsinngrep. Vedtak truffet av fylkesnemnda kan ankes til tingretten. Domstolene kan overprøve både rettsanvendelsen og hva fylkesnemnda har lagt til grunn som hensiktsmessig og rimelig i sin avgjørelse (skjønnsvurderingen). Fylkesnemndssaker kan ikke avsluttes ved rettsforlik. Partenes påstander binder dessuten ikke retten, noe som gjør at nye spørsmål som ikke har vært diskutert før kan tas opp. Blir et fylkesnemndsvedtak om tvangsinngrep, som for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse, stadfestet av tingretten ved dom, kan det ikke reises ny sak før etter 12 måneder. Dette følger av barnevernloven § 4-21 og tvisteloven kap. 36. Det er også muligheter for å anke saken inn for lagmannsretten. Fristen for det er to måneder fra tingrettens dom ble avsagt. Saken behandles etter de samme prosessprinsippene i lagmannsretten som i tingretten.

Imidlertid vil det ved anke til lagmannsretten være krav om samtykke fra lagmannsretten etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd, som lyder slik:

"Anke over tingrettens dom i sak om fylkesnemndas vedtak etter lov om barneverntjenester kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis når

  • a) anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak,
  • b) det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger,
  • c) det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller
  • d) dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda".

Sakene avgjøres i stor grad av sakkyndig. Den sakkyndige vil dersom saken går til hovedforhandling i nemnda lage en sakkyndigrapport, som partene kan kommentere. Ut fra dette vil Fylkesnemnda i samarbeid med sakkyndig komme til en avgjørelse som er "til barnets beste". Det skal mye til for at domstolene eller fylkesnemnda overprøver den sakkyndiges faglige vurdering og skjønnsutøvelse, jf. Rt. 2003 s. 425:

"Jeg er enig med den sakkyndige i at samværsretten bør utvides, og jeg ser ikke grunnlag for at Høyesterett skal fravike det faglige skjønn den sakkyndige har utøvet. Jeg tilføyer likevel, slik den sakkyndige også har fremholdt, at det fastsatte samværet er en minimumsrett".

I praksis vil Fylkesnemndas vurderinger i en eventuell dom følge den sakkyndiges i svært stor grad. Det hører til sjeldenhetene at Fylkesnemndas eller rettens vurderinger og resultat i svært stor/markant grad avviker fra den sakkyndiges. Den sakkyndige vil likevel være til stede under hovedforhandling og ta hensyn til det som kommer frem av bevis og argumentasjon der.

Fylkesnemndas avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Ved anke til de ordinære domstoler kan retten prøve alle sider av saken fullt ut, jf. Rt. 1987 s. 805:

"Retten har kompetanse til å prøve alle sider ved saken, også de skjønnsmessige, og den er ikke bundet av partenes påstander og anførsler, jf. tvistemålsloven § 482. Avgjørelsen må bygge på den situasjon som foreligger i dag"

Retten har adgang til å ta hensyn til senere inntruffede forhold, og skal avgjøre saken utfra den aktuelle situasjon som foreligger ved domsavsigelsestidspunktet, jf. Rt. 1994 s. 568:

"Avgjørelsen skal treffes ut fra forholdene ved domsavsigelsen, og det er dermed nødvendig, og tilstrekkelig, å ta standpunkt til om vilkårene for å opprettholde omsorgsovertakelsen nå er til stede, uansett hvordan situasjonen eventuelt skulle bedømmes da fylkesmannen traff sitt vedtak."