Om nemnda

om Fylkesnemnda

Fylkesnemnda er en nemnd som har myndighet til å treffe bestemte vedtak etter sosialtjenesteloven og barnevernloven. Den er et frittstående forvaltningsorgan som ingen departement har myndighet til å instruere. Nemnda består blant annet av en leder med juridisk bakgrunn og et utvalg av sakkyndige. Fylkesnemnda er å anse som en særdomstol. Eksempler på dette er reglene om inhabilitet etter domstolloven §§ 106 og 107, som sier at en er inhabil om en har et nært slektskap eller svogerskap med en part eller hans advokat. Etter domsstolloven § 108 kan en heller ikke være dommer eller lagrettemann, når det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det som skal vurderes er om forholdet er egnet til å svekke tilliten, ikke om det faktisk gjør det.

En nærmere beskrivelse om saksgangen for nemnda er gitt i Ot.prp.nr.76 (2005-2006) s. 53:

"Sak for fylkesnemnda innledes ved at barneverntjenesten utarbeider forslag til tiltak, jf. barnevernloven § 7-3. Selv om barneverntjenesten har ansvaret for saksforberedelsen, har fylkesnemnda et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. barnevernloven § 6-1 og forvaltningsloven § 17, hvilket medfører at fylkesnemnda på dette punkt står i samme stilling som retten i saker etter tvistemålsloven kapittel 33. Fylkesnemndsleder har eneansvaret for saksbehandlingen i nemnda forut for forhandlingsmøtet. Dette følger ikke direkte av loven, men må sies å ligge i nemndslederfunksjonen. Det har vært lagt til grunn at tvistemålsloven § 166 må kunne anvendes analogisk, slik at nemndsleder når nemnda ikke er samlet, kan treffe de avgjørelser som etter sin art hører til forhandlingsmøtet. Under saksforberedelsen må fylkesnemndsleder vurdere om det skal holdes forhandlingsmøte og om saken skal behandles i full eller begrenset nemnd, jf. sosialtjenesteloven §§ 9-6, 9-8 og barnevernloven §§ 7-1 bokstavene e til g. Nemndsleder må videre ta stilling til om det er behov for sakkyndige utredninger og om det skal oppnevnes talsperson for barnet. Nemndsleder må dessuten vurdere om det er behov for saksforberedende møte, og om det skal foretas bevisavskjæring eller bevisopptak. Reglene i tvistemålsloven § 189 og § 196 om henholdsvis bevisavskjæring og bevisopptak er imidlertid ikke gitt direkte anvendelse for saker i fylkesnemnda".

Fylkesnemnda skal fatte vedtak etter at forhandlingsmøte med sakens parter er avholdt. De som deltar på forhandlingsmøtet er partene selv, deres prosessfullmektiger og eventuelle vitner. Forhandlingsmøtet skal holdes så snart som mulig etter at fylkesnemnda har mottatt saken. Parten parten gis mulighet til å gi en muntlig partsforklaring. Det er imidlertid ingen plikt for parten.

Vedtak fattet av fylkesnemnda, skal begrunnes som en dom med avgjørelsesgrunner som bestemt og uttømmende angir det saksforhold som avgjørelsen bygges på. Dommen skal også ha en slutning, og vedtaket skal informere om adgangen til å anke fylkesnemndas vedtak for domstolene.

Nemnda består av en leder med juridisk utdanning og erfaring, et utvalg av sakkyndige og et alminnelig medlemsutvalg. Utvalgene sitter for 4 år om gangen. Det er Barne- og familiedepartementet som velger ut hvem som skal lede fylkesnemnda, samt de to utvalgene. De sakkyndige er personer som har til oppgave å avgi ekspertuttalelse i forbindelse med bevisføringen i barnevernssaker. Eksempler på sakkyndige i fylkesnemnda er psykologer, leger og pedagoger.

Barnevernloven § 7-2 oppstiller hvilke saker fylkesnemnda er satt til å avgjøre. Det er saker hvor foreldrene ikke samtykker og hvor nemnda kan beslutte om det likevel skal fattes vedtak. Vedtak etter denne bestemmelsen omhandler pålegg om opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud for et barn jf. barnevernloven § 4-4, medisinsk undersøkelse og behandling av barn, jf. barnevernloven § 4-10, behandling og opplæring for funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn, jf. barnevernloven § 4-11. I tillegg fattes vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.