Sak for fylkesnemnda

Om nemnda

Fylkesnemnda er en nemnd som har myndighet til å treffe bestemte vedtak etter sosialtjenesteloven og barnevernloven. Den er et frittstående forvaltningsorgan som ingen departement har myndighet til å instruere. Nemnda består blant annet av en leder med juridisk bakgrunn og et utvalg av sakkyndige. Fylkesnemnda er å anse som en særdomstol. Eksempler på dette er reglene om inhabilitet etter domstolloven §§ 106 og 107, som sier at en er inhabil om en har et nært slektskap eller svogerskap med en part eller hans advokat. Etter domsstolloven § 108 kan en heller ikke være dommer eller lagrettemann, når det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det som skal vurderes er om forholdet er egnet til å svekke tilliten, ikke om det faktisk gjør det. Les mer...

Hvem kan reise sak?

Biologiske foreldre med partsstatus kan reise sak for fylkesnemnda og domstolene, og kreve tilbakeføring av barnet sitt. Det stilles imidlertid visse krav før dette kan gjøres. For det første må vedkommende forelder som krever tilbakeføring fortsatt inneha foreldreansvaret for barnet sitt. Les mer...

Barns partsstatus

I barnevernssaker for Fylkesnemnda har man et partsforhold som består av foreldre, barn og barnevern. Barn som har fylt 15 år får som hovedregel partsstatus i saken, og kan derfor selv fremme sak for fylkesnemnda med ønske om at vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves. Etter § 6-3 annet ledd kan barn under 15 år i særskilte tilfeller gis partsstatus av Fylkesnemnda, men det er i praksis svært sjelden at barnet før partsstatus før fylte 15 år. Les mer...

Prosessform, vitner og bevisføring

Fra det tidspunkt en sak blir fremmet for fylkesnemnda trer prosessuelle regler inn og bestemmer mye av saksgangen. I tillegg klargjøres rettigheter og plikter for både sakens parter, deres prosessfullmektiger, vitner og fylkesnemnda selv. De prosessuelle regler er viktig i forhold til rettssikkerheten til de involverte. Les mer...