Tvungen plassering

Tvungen plassering

Et barn kan også etter barnevernloven § 4-24 tvangsplasseres uten at det foreligger grunnlag for påvist omsorgssvikt dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker.

"§ 4-24. Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.

Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker

  • ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet
  • ved vedvarende misbruk av rusmidler eller
  • på annen måte

kan uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet, 1 plasseres i en institusjon for observasjon, undersøkelse og korttidsbehandling i opptil fire uker, eller i den kortere tid som er fastsatt i vedtaket.Ved nytt vedtak kan plasseringstiden forlenges med opptil fire nye uker.

  • Er det trolig at et barn som nevnt i første ledd har behov for mer langvarig behandling, kan det treffes vedtak om at barnet skal plasseres i en behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret 1 for barnet. Ved nytt vedtak kan plasseringstiden i særlige tilfelle forlenges med opptil tolv nye måneder. Barneverntjenesten 2 skal fortløpende følge opp plasseringen, og vurdere tiltaket på nytt når plasseringen har vart i seks måneder.
  • Dersom plasseringen er satt i verk før barnet fyller 18 år, kan tiltak etter første og annet ledd gjennomføres slik som fylkesnemnda 3 har bestemt, selv om vedkommende fyller 18 år i løpet av plasseringstiden.
  • Et vedtak etter første og annet ledd kan bare treffes dersom institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby barnet tilfredsstillende hjelp sett i forhold til formålet med plasseringen".

Hvilke atferdsproblemer og hvilken grad av atferdsproblemer som bestemmelsen tar sikte på er nærmere presisert i forarbeidene til barnevernloven Ot. prp. nr. 44 (1991-1992) s. 114:

"Med « alvorlig kriminalitet » i første ledd menes i første rekke de tilfelle hvor det foreligger volds- eller sedelighetsforbrytelse av alvorlig karakter. Ved « gjentatt » kriminalitet er blant annet tenkt på de tilfelle hvor vedkommende har gjort seg skyldig i serier av tyverier eller hærverk. Ordene « vedvarende misbruk av rusmidler » er brukt for å understreke at ikke enhver bruk av rusmidler er relevant i denne forbindelse. Departementet forutsetter her et omfattende misbruk både i omfang og tid. Alternativet « på annen måte » vil omfatte prostituerte og de såkalte gatebarn. Det er under enhver omstendighet en forutsetning at barnet har vist alvorlige atferdsvansker, og at institusjonsbehandling er nødvendig og ønskelig. Foreligger det kriminalitet må valget av tiltak dessuten ses i sammenheng med de tiltak som iverksettes av påtalemyndighet og domstol. Om grunnlaget for vedtak om tvangsretensjon, om de aktuelle institusjoner, og om formålet med institusjonsbehandlingen m.m. vises ellers til de alminnelige merknader".

Barnevernet kan etter første ledd treffe vedtak om forlengelse av plasseringstiden. Forarbeidene har i Ot. prp. nr. 44 (1991-1992) s. 114 angitt at man bør "anvende det prinsipp at nytt vedtak treffes først etter at to tredjedeler av den først fastsatte plasseringstid har gått, slik at resultatet av den første del av institusjonsoppholdet vurderes før plasseringstiden eventuelt forlenges".

Barnevernet har etter annet ledd en plikt til å revurdere tiltaket etter at plasseringen har vart i 6 måneder for å ta stilling til om det er behov for å opprettholde plasseringen for hele perioden.

Bestemmelsen representerer et unntak fra den alminnelige aldersbestemmelsen i barnevernloven § 1-3 ved at tiltaket etter barnevernloven § 4-24 tredje ledd kan fullføres selv om den unge fyller 18 år i løpet av plasseringsperioden.