Midlertidig frivillig plassering

Midlertidig frivillig plassering

Hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 femte ledd omhandler frivillig plassering i fosterhjem, mødrehjem eller institusjon. Etter barnevernloven § 4-4 femte ledd kan barnevernstjenesten som hjelpetiltak formidle plass utenfor hjemmet. Vilkår som nevnt i annet ledd er her en forutsetning for at bestemmelsen kan komme til anvendelse, hvilket vil si at det må foreligge samtykke fra foreldrene og barnet. Videre er det et vilkår at det ikke er mulig å løse situasjonen med andre hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 femte ledd første punktum.

"Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon, omsorgssenter for mindreårige eller i senter for foreldre og barn. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf".

Ved plassering utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-4 femte ledd bevarer foreldrene omsorgen for barnet, mens det plasseringssted som blir valgt utøver omsorgen på vegne av foreldrene. Siden omsorgen beholdes som frivillig tiltak, kan foreldrene når som helst tid kreve å få barnet tilbake. Barnevernet kan imidlertid da vurdere tvungne tiltak.

Slik midlertidig plassering er ment brukt i situasjoner der foreldrene har kortvarige og forbigående problemer. I barnevernloven § 4-4 femte ledd annet punktum er det lagt til grunn at barneverntjenesten bør vurdere vanlig omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 dersom "foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg". En slik kortere plassering utenfor hjemmet kan være til det beste for både barnet og foreldrene. Barnet får ro for en periode, mens foreldrene kan få en sjanse til å få orden på de problemene som de måtte ha.

Er barnet fylt 15 år skal det selv samtykke til plasseringen. Det er verdt å merke seg at tiltaket forutsetter samtykke fra foreldrene, da det er snakk om en frivillig plassering. Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 kan bli en konsekvens av at foreldre ikke samtykker til en frivillig plassering. Det er likevel ikke gitt at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt selv om vilkårene for en frivillig plassering er tilstedet. En frivillig plassering kan dessuten etter en tid føre til omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12. Dette kommer frem av barnevernloven § 4-4 femte ledd siste setning. Barne- og familiedepartementet uttaler at dette spesielt gjelder i de saker hvor barnet er lite og oppholdet forventes å bli langvarig. Behovet for stabilitet og forutsigbarhet i forhold til barnets bosted vektlegges i vurderingen om foreldrene bør fratas muligheten til å kalle tilbake sitt samtykke om frivillig plassering.

Barnvernloven § 4-8 legger til grunn at Fylkesnemnda kan vedta at barnet ikke skal flyttes tilbake i en periode på 3 måneder, dersom det ikke er noen rimelig grunn for tilbakeflytting, eller dersom en flytting tilbake skulle kunne skade barnet. Barnevernloven §4-8 annet ledd åpner også for omsorgsovertakelse når barnet bor utenfor hjemmet, såfremt det er "overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i § 4-12 første ledd."

Hvis plasseringen har vart i mer enn to år, og barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering må antas at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet," kan det besluttes omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-8 tredje ledd. Bestemmelsen bygger på et status quo-prinsipp etter to år, og legger til grunn som en alminnelig forutsetning at et barn etter to år vil være såpass rotfestet i nærmiljøet og knyttet til omsorgspersonene at omsorgsovertakelse slik at barnet blir værende i samme stabile situasjon vil kunne være til barnets beste.