Saksbehandlingsregler

Generelt

Saksbehandlingsregler i barnevernssaker finner man både i barnevernloven, sosialtjenesteloven og forvaltningsloven. Barnevernloven § 6-1 sier at forvaltningsloven skal gjelde med de særregler som er fastsatt i barnevernloven. Alle tiltak som settes i verk etter barnevernloven er enkeltvedtak og må følge reglene i forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 annet ledd. Et enkeltvedtak er en avgjørelse som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Innenfor barnevernretten treffes det i hovedsak enkeltvedtak. I det barnevernet mottar en søknad fra en klient, er det flere saksbehandlingsregler som umiddelbart inntrer. Les mer...

Taushetsplikt

Taushetsplikt er en plikt til å hemmeligholde bestemte opplysninger som kan knyttes til person, slik at de ikke når ut til andre. Forvaltningsloven § 13 regulerer offentlige tjenestemenns taushetsplikt. I barnevernloven § 6-7 er det fastslått at barneverntjenesten har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13: Les mer...

Partenes adgang til informasjon

Forvaltningsloven § 17 første ledd sier at et forvaltningsorgan skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Hva som menes med "så godt opplyst som mulig" er vanskelig å gi et klart svar på. Hensynet til grundighet må veies opp mot ulike forhold. Det kan eksempelvis være hensynet til ressursbruk og effektivitet, eller det kan være hensynet til å få en rask avgjørelse i en alvorlig sak hvor for eksempel et barn blir mishandlet. Omfanget av undersøkelser vil variere fra tilfelle til tilfelle, avhengig av sakens forhold og karakter. Noen opplysninger/bevis er klarere enn andre, og noen saker er mer alvorlig enn andre. Offentlige instanser skal selv aktivt innhente opplysninger i saken. De skal ikke kun nyttiggjøre seg av informasjon som kommer inn fra andre. Spørsmålet blir videre hvilken plikt den offentlige yrkesutøver har til å informere den som er part i saken om de opplysninger som enten kommer inn fra andre, eller som barneverntjenesten har innhentet om vedkommende. Etter hovedregelen i forvaltningsloven § 17 annet ledd, skal en part gis kjennskap til de opplysninger som forvaltningen mottar om vedkommende, slik at han får mulighet til å uttale seg, og på den måten øve innflytelse i sin egen sak. I tilfeller hvor en offentlig ansatt får opplysninger utenfra som klienten selv har gitt, eller når det haster å konkludere i en sak av hensyn til barnet eller andre, gjelder ingen opplysningsplikt. Det samme gjelder for opplysninger som ikke er relevante for resultatet i saken eller når det er svært vanskelig å få fatt i klienten. Les mer...

Offentlig adgang til informasjon

Barnevernloven § 6-4 sikrer barneverntjenestens rett til å innhente opplysninger vedrørende barn det er bekymring for. Les mer...

Klage

Barnevernet fastsetter flere enkeltvedtak som kan påklages. Det er bare tvangssaker etter kap. 4 som må fremmes for Fylkesnemnda. Saker for Fylkesnemnda kan ankes inn for domstolene, og følger ikke forvaltningslovens regler for klagebehandling. Les mer...

Tvangsgjennomføring

Barnevern kan ofte være et vanskelig felt å jobbe innenfor, og i enkelte tilfeller må tvang benyttes ved gjennomføring av undersøkelser og tiltak. Barnevernloven har en bestemmelse i § 6-8 som omhandler bruk av tvang. Les mer...