Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp

Lovens utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette blir kalt det biologiske prinsipp. Et uttrykk for det biologiske prinsipps betydning i barnevernssaker ble formulert slik i Rt. 1991 s. 557:

"Jeg minner om at barnevernloven bygger på at det gjennomgående vil være i barnets interesse at foreldrene har omsorgen for det og videre at foreldrene, selv om omsorgen må fratas dem, i alminnelighet har kontakt med barnet og foreldreansvaret for det".

Det biologiske prinsipp går ut på at båndene mellom barn og familie skal respekteres og vernes om. I henhold til det biologiske prinsipp er det en egenverdi for barn å vokse opp sammen med sine foreldre på grunn av den identitet den biologiske tilknytningen skaper. Dette er lovens uskrevne utgangspunkt, men likevel et rettslig prinsipp fordi det får konsekvenser dersom det ikke respekteres.

Det biologiske prinsipp består både av rett til erverv og bevaring av identitet, og retten til familieliv. Rett til erverv og bevaring av identitet betyr at barnet skal ha statsborgerskap, navn og familieforhold som er anerkjent av loven, jf. Barnekonvensjonen artikkel 8.1 Retten til familieliv innebærer både rett til omsorg og rett til samvær med biologisk familie, jf. EMK artikkel 8 annet ledd:

"Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter".

I forarbeidene til barnevernloven ble det i NOU 1985:18 s.157 sagt at:

«Det er et grunnleggende prinsipp i vårt samfunn at foreldrene selv sørger for sine barn. …Selv om det påvises svikt hos foreldrene i deres forhold til barna - kanskje problemer av alvorlig karakter - er utgangspunktet derfor at problemene primært bør søkes bedret ved hjelpetiltak. Et annet utgangspunkt ville bryte radikalt med de rådende normer og verdisynspunkt, og forutsette en helt annen samfunnsstruktur enn den vi har i dag. Dette betyr ikke i seg selv en nedprioritering av barnets interesser. Det er sterke følelsesmessige bånd mellom foreldre og barn og disse bånd er det grunn til å bevare og styrke».

Det biologiske prinsipp står sterkt ved at det skal mye til før et barn blir flyttet ut av hjemmet. Barnevernslovgivningen legger opp til at det først skal foretas eller vurderes forebyggende tiltak, og da først og fremst tiltak i hjemmet. Disse forebyggende tiltakene har mildere vilkår enn mer inngripende tiltak, som er aktuelle når situasjonen for barnet anses uholdbar.

Om situasjonen når barn først er flyttet ut av hjemmet, er det i forarbeidene Ot.prp.nr 44 (1991–1992), s. 51 sagt at:

«Nyere forskning har vist at det i mange tilfeller er svært viktig for barn i fosterhjem å opprettholde kontakten med sine biologiske foreldre, både fordi det er sterke følelsesmessige bånd mellom barna og foreldrene, og for at barna derigjennom kan få en følelse av kontinuitet i livet sitt. Enkelte forskere har også pekt på fosterforeldres ansvar når det gjelder å hjelpe barnet med å huske sin fortid, nettopp fordi opplevelsen av kontinuitet er viktig for barnet."

Dette viser at foreldrene er viktige uansett om barnet bor hos dem, eller er under barnevernets omsorg. Når barn først blir flyttet fra hjemmet, viser det biologiske prinsipp seg i form av samværsordninger mellom barnet og de biologiske foreldrene.

Når det gjelder tvangsadopsjon blir det biologiske prinsipp satt helt på spissen. Spørsmålet blir om de hensynene som taler for adopsjon ut fra barnets beste må veie tyngre enn det biologiske prinsipp.

Mildeste inngreps prinsipp

Et annet prinsipp som gjelder innenfor barnevernretten er det mildeste inngreps prinsipp. Det innebærer at mer inngripende tiltak ikke skal benyttes før mildere tiltak er forsøkt. Eksempelvis må tiltak i hjemmet jf. barnevernloven § 4-4 prøves eller vurderes før omsorgen for barnet overtas.

Det mildeste inngreps prinsipp går ut på at man ikke skal anvende mer inngripende tiltak enn nødvendig, for å oppnå målet med tiltaket. Det er således et prinsipp til vern mot inngrep og et forholdsmessighetsprinsipp tilpasset barnevernet. Det mildeste inngreps prinsipp gjennomsyrer i dag barnevernloven og gir seg uttrykk blant annet som rettesnor for valg av ulike tiltak, gradering av tiltak, krav om nødvendighet og lovens system generelt. Et uttrykk for det mildeste inngreps prinsipp finnes i barnevernloven § 4-12 annet ledd i forhold til omsorgsovertakelse, der loven uttrykker at omsorgsovertakelse ikke kan iverksettes, med mindre hjelpetiltak ikke vil virke:

"Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11".

Ved tilbakeføring ivaretas mildeste inngreps prinsipp gjennom barnevernloven § 4-21, som sier at "Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg".

Betydningen av prinsippet er størst der vilkårene for tiltak er oppfylt. Da må man etter det mildeste inngreps prinsipp vurdere om man kan oppnå det samme med et mindre inngripende tiltak, eller om det er nødvendig med sterkere virkemidler for å nå målet.